En kveld på Bristol Grill

- Det har faktisk ikke slått oss før nå at vi kan gå på et hotell bare for å spise!

De to venneparene Dan og Julie og Tina og Eirik har akkurat satt seg til bords på Bristol Grill – biffrestauranten i første etasje hos ærverdige Hotel Bristol i Oslo sentrum. 

Lyset er dempet, bordene er dekket med hvite duker og sølvbestikk, og velurstolene med gullkant og blomsterdekor sender oss rett tilbake til fordums glanstid.

Restauranten åpnet dørene for første gang allerede i 1924, og til tross for at den nylig har gjennomgått en totalrenovering, er de ærverdige detaljene vel bevart. 

- Så utrolig lekkert det var her, sier Dan, og legger servietten i fanget.

- Elegant stemning, men samtidig avslappet. 

Les også: Pepperbiffens comeback

Tartar på tralle 

En deilig duft av grill brer seg i lokalet, mens det kokkeleres flittig bak gullampene på det åpne kjøkkenet. Servitøren kommer trillende på en tralle og stopper opp foran bordet til de fire vennene, der det klirres i glassene og latteren sitter løst. 

Skinken som for litt siden ble servert som snacks er fortært og det er klart for kveldens forretter: glaserte nypoteter med løyrom og blåskjellsaus og en ekte Bristol-klassiker – nemlig tartar. 

Gjestene følger spent med når servitøren på elegant vis rører sammen håndkuttet kjøtt, steinsopp, fermentert eple og sprø brødsmuler på tralla, før det hele danderes på tallerkenen foran dem. 

- Så god idé å lage tartar med soppuré. Skikkelig umamismak jo, sier Tina, i det hun smaker en bit fra Eiriks tallerken. 

- Ja, dette var både delikat og ekte, og sjukt godt, stemmer Dan i, og skraper allerede siste rest av sin.

Historisk biff 

Den matinteresserte vennegjengen i trettiårene pleier ofte å reise eller dra ut sammen for å spise, og da gjøres det gjerne god research i forkant.

- Nå er vi her fordi vi ville prøve noe nytt, var ute etter kvalitet, og er spent på om Bristol kan hamle opp med de andre biffrestaurantene i byen, sier Dan. 

Dagens meny bærer preg av at Bristol Grill har gått tilbake til røttene sine. Med dry-age kjøtt som modnes i et eget modningsskap, håndplukket og nøye utvalgt, og en velkjent pepperbiff som den største klassikeren.

- Men jeg vil ha fisk, sier Tina, da servitøren kommer for å ta bestilling, og sikter til den kullgrillede piggvaren på menyen, servert med grønlandsreker, agurk, grønne erter og kyllingvelouté. 

- Nei, når det lukter grill, interiøret er «biffete» og det står håndplukket sashikjøtt på menyen – da skal jeg ha biff, ler Eirik, mens Dan nikker enig.

Les også: 5 grunner til å spise på Bristol Grill

Gull i munn 

Det klirrer i glass og bestikk, og småpraten i lokalet har blitt byttet ut med stadige  mmmmmm…..

- Det er litt flaut, men jeg fikk faktisk en tåre nå, sier Dan, etter å ha fått servert kjøttet fremfor seg. 

- Jeg skal ha en bit av det der, det sier jeg bare, skyter Julie inn. 

Både piggvaren og biffen faller i smak rundt bordet, og nå går siste rest av fiskesausen på rundgang, mens det drikkes rett fra sausenebbet. 

- Jeg er så lykkelig akkurat nå, utbryter Tina. 

- Den er så sykt god! Og jeg elsker at de satte igjen sausen på bordet. Endelig har noen skjønt at det er masse saus man vil ha. 

Til dessert faller valget på konfektkake med sjokolade og Baileys for gutta, og hvit sjokoladebrownie med jordbær og mascarpone for jentene. 

- Er det gull på kaken min?, spør Dan, og studerer den flott danderte tallerkenen. 

- Ja, slik er det på Bristol, ler Eirik, som igjen får et spørrende blikk fra kjæresten Tina om en smak. 

- Ja greit da, men bare én liten bit. 

Raust og elegant 

Utenfor vinduet har kveldslyset lagt seg. Både kokker og Josper-grillen har gjort sitt, og servitøren heller siste rest i glassene. 

- Det var løsere i snippen og kulere mat enn antatt, sier Julie idet kvelden oppsummeres blant vennene rundt bordet. 

Gjengen trekker frem overraskende elementer som syltet, grillet agurk og syrekick fra skåldet tomat i salaten. En perfekt bernaise, blåskjellene i forretten og sausen til piggvaren var andre klare favoritter rundt bordet. Også den uformelle, men likevel lune og klassiske servicen var et høydepunkt. 

- Vi styrer vanligvis unna hvite duker og tradisjonelle steder, men jeg må si at jeg ble positivt overrasket. Det føltes ikke formelt, og det er tydelig at de er kvalitetsbevisste og bruker gode råvarer, sier Julie. 

- Ja, det er alltid moro med folk som kan faget sitt. Her kan man ha en fin dialog med servitøren hele veien, lære noe nytt, og «danse» sammen gjennom måltidet. Det setter jeg pris på, sier Dan. 

- Dette var både raust, elegant og overraskende. Helt perfekt for matinteresserte folk som oss, som ønsker å dyppe tærne i noe klassisk, stemmer resten av gjengen i. 

- Rett og slett en litt annerledes – og helt unik – matopplevelse i Oslo! 

Les også: Kongen av fisk